Fri frakt · 30 dagers returrett · Rask levering

Egenberedskap

Beredskapslager for én uke: hva bør du ha hjemme?

Et beredskapslager skal hjelpe husstanden å klare seg selv i én uke dersom strøm, vann eller andre tjenester blir borte. Start med rundt 20 liter drikkevann per person, mat som tåler romtemperatur, og det dere trenger for å holde varmen. Ha også lys, en måte å få informasjon på, nødvendige medisiner og hygieneartikler. Tilpass mengdene til barna, dyrene og andre behov i hjemmet – og bygg lageret med det dere allerede bruker.

Hva trenger du i et beredskapslager?

DSB anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Det betyr ikke at alle må kjøpe en ferdig pakke. Gå gjennom det dere allerede har, og fyll hullene litt etter litt. Begynn med dette:

  • Drikkevann: rundt 20 liter per person for én uke.
  • Mat til alle i husstanden, også når kjøleskap og komfyr ikke virker.
  • Varme klær, tepper eller soveposer, samt trygg belysning.
  • En radio som kan ta inn kriseinformasjon, strøm til mobil og viktige telefonnumre på papir.
  • Faste medisiner, førstehjelpsutstyr og det dere trenger til personlig hygiene.
  • Litt kontanter, flere betalingskort og mat og vann til kjæledyr.

Det viktigste er at lageret passer deres hverdag. En familie med små barn, en person som bruker medisinsk utstyr, og en husstand med dyr har ulike behov.

Start med vann og varme

Hvor mye vann trenger dere?

DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person for én uke. Det tilsvarer rundt 40 liter for to personer og 80 liter for fire. Vannet skal dekke drikke og matlaging; planlegg i tillegg for særlige behov i husstanden. Ikke vent med vannet til alt annet er på plass.

Fyll rene flasker eller kanner beregnet på drikkevann med kaldt vann, og oppbevar dem mørkt og kjølig der det lar seg gjøre. Merk beholderne med dato, og følg DSBs råd om lagring av drikkevann. Dersom du mangler bod, kan mindre flasker fordeles i skap og under sengen. Kontroller at beholderne er tette.

Et vannfilter kan være et tillegg i noen situasjoner, men erstatter ikke lagret drikkevann. Et filter gjør heller ikke nødvendigvis vann trygt mot alle typer forurensning; følg alltid myndighetenes råd om vannet der du bor.

Hvordan holder dere varmen?

Hvis oppvarmingen stanser, bruk ull og andre varme klær i flere lag. Samle dere i ett rom, lukk dører til rom dere ikke bruker, og ha tepper eller soveposer klare. Tenk gjennom på forhånd hvor dere kan være hvis boligen blir for kald, særlig om noen i husstanden er ekstra sårbare.

Mat for én uke – også uten strøm

Velg mat dere liker og allerede bruker, som tåler å stå i romtemperatur. Knekkebrød, havregryn, hermetikk, nøtter og pålegg med lang holdbarhet er eksempler; ta hensyn til allergier, barn og spesielle dietter. Mat som kan spises uten oppvarming er nyttig hvis strømmen blir borte. Sjekk om mat som krever tilberedning også krever ekstra drikkevann.

Lag en enkel plan for sju dager: Hva kan dere spise til frokost, lunsj og middag uten fungerende komfyr? Har dere nok til alle personene, og trenger dere boksåpner? Sett av mat til kjæledyr også. DSBs matråd ved krise er et godt utgangspunkt. Ikke regn med at kjøle- og frysevarer varer hele uka ved langvarig strømbrudd; følg offisielle råd om mattrygghet hvis temperaturen stiger.

Hvis dere bruker et stormkjøkken, må sikkerheten komme først: Stormkjøkken, griller og andre apparater beregnet for utendørs bruk skal aldri brukes inne – heller ikke med et vindu på gløtt. Forbrenning kan danne kullos (karbonmonoksid), som er livsfarlig og ikke kan luktes. Bruk bare gass- eller parafinovner som uttrykkelig er beregnet for innendørs bruk, med god lufting, under oppsyn og aldri i rom der noen sover. Les DSBs råd om kullosforgiftning.

Mer om strømbrudd hjemme: Praktisk guide kommer.

Varme, lys og trygg matlaging

Legg lykter, batterier og enkle lyskilder på et sted alle vet om. En hodelykt gjør det lettere å lage mat og finne frem i mørket. Levende lys gir brannfare og må aldri stå uten tilsyn. Test lyktene med jevne mellomrom. Bruk varme klær og tepper før du vurderer alternative varmekilder; bruk aldri utstyr ment for utendørs bruk som varmekilde inne. Hvis du har vedovn, kontroller at du har ved og at den er trygg å bruke.

Informasjon og kontakt når nettet er nede

Ved strømbrudd kan mobilnett, internett og mobillading bli påvirket. Ha en radio som tar inn DAB-sendinger, og finn ut på forhånd hvordan du får med deg NRK P1, som brukes til viktig informasjon ved kriser. Ha også batterier eller en annen strømkilde som passer radioen. En nødradio med DAB er ett mulig alternativ.

Lad en reservebatteribank på forhånd, og legg riktig ladekabel sammen med den. Skriv ned numre til familie, naboer, lege og andre du kan trenge å kontakte. Avtal et møtested og hjelp hverandre dersom kommunikasjonen svikter. Les DSBs råd om varsling i kriser.

Mer om beredskapsradio: Guide om kriseinformasjon kommer.

Legemidler, hygiene, betaling og kjæledyr

Sjekk hvilke reseptbelagte medisiner, hjelpemidler, briller, batterier og andre nødvendigheter dere er avhengige av. Avklar med apotek eller helsepersonell hvordan dere bør planlegge for egne medisinske behov. Ha førstehjelpsutstyr og hygieneartikler som såpe, toalettpapir, våtservietter og menstruasjonsprodukter. Tenk også gjennom hva dere gjør dersom vann eller avløp ikke fungerer.

Ha litt kontanter og mer enn ett betalingskort tilgjengelig dersom digitale betalinger ikke virker. Tilpass også lageret til kjæledyr: mat, drikkevann, medisiner og det dere trenger for stell.

Jodtabletter er ikke en generell «krisetablett». Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at personer under 40 år, gravide, ammende og husholdninger med barn har jodtabletter hjemme. De skal bare tas når myndighetene gir beskjed. Følg alltid DSAs råd om jodtabletter, ikke råd fra produktreklame.

Slik bygger og vedlikeholder du lageret

  1. Tell først. Skriv opp vann, mat og utstyr dere allerede har hjemme.
  2. Prioriter manglene. Begynn med vann og mat som kan spises uten strøm, og sørg for varme klær og informasjon.
  3. Fordel innkjøpene. Legg til én eller to ting når dere handler; beredskap trenger ikke bygges på én dag.
  4. Bruk og fyll på. Spis av maten før den blir gammel og erstatt det dere har brukt. Følg datomerkingen og oppbevaringsrådene på emballasjen.
  5. Gå gjennom lageret minst én gang i året. Kontroller vannbeholdere, mat, medisiner, batterier og ladeutstyr. Oppdater planen når husstanden endrer seg.

Vanlige feil er å glemme vannet, bare kjøpe mat som må kokes, ikke ha manuell boksåpner, la batterier bli utladet og ikke vite hvor radioen er. DSB har også råd om hvordan du planlegger egenberedskapen.

Skriv ut og kryss av

Last ned vår utskrivbare sjekkliste for beredskapslager (PDF) – en egen én-sides liste med plass til å fylle inn antall personer, vannbehov og det som mangler. Se også DSBs offisielle sjekkliste (PDF).

Kilder

Vanlige spørsmål om beredskapslager